Flodhesttiden del 2

Viser til mitt forrige innlegg om flodhesttiden HER.

Det har dessverre ikke gitt ønsket resultat - ennå. Men det kommer. I mellomtiden prøver jeg å finne ut hvilket politisk parti jeg skal gi min stemme nå i høst, og det skjer etter elimineringsmetoden. Det som foreløpig er helt sikkert er at det ikke blir denne dama:



Ellers er jeg full av pågangsmot etter en dag på jobb med nye elever. Jeg gleder meg masse til å bli bedre kjent med dem, og til å komme litt bedre igang. Har lagd nye gode planer for eget liv og hvordan bli et skikkelig menneske, i påvente av at flodhesttiden skal gå mer over i dvergflodhesttid...

Annelis planer for å bli et skikkelig menneske innebærer:

• stå opp når klokka ringer (*grøss*)
• reise til jobb med god tidsmargin (dvs. ikke bli rasende over at alle andre mener det er viktig å overholde fartsgrensa)
• jobbe effektivt og systematisk (dvs. ikke på internett før jobb er ferdig, ikke bare bittelitt engang...)
• ikke gå ut med vått hår (tror det ikke helt bra, uten at jeg vet helt hvorfor...?)
• planlegge sunne middager med riktig sammensatt næringsinnhold etter 25-25-50 - 50 er grønnsaker
• ikke holde kjøleskapsdøra lenge åpen
• se mer på tv og være sosial og drive med passende håndarbeid (ehm... altså... jo, sjalet til Aud)

Bare vent, plutselig er jeg skikkelig.

Skolenerver - refleksjoner

I oktober blir det tre år siden jeg har vært aktivt utøvende lærer. Siden oktober 2006 har jeg vært hjemmeværende husmor og bare elsket den rollen. Hvordan i himmelens navn skal det nå bli å vende tilbake til jobben bak kateteret?? Hm, forresten... "bak kateteret" er jo helt feil terminologi. I opptil flere læreplaner nå har jo "bak kateteret" nærmest vært et skjellsord. I moderne tid er det jo den inkluderende pedagogikken som gjelder. Der hvor læreren vasser rundt i klasserommet og veileder, samtaler og inspirerer elever uten at læreren på noen måte skal isolere seg bak et kateter.

Mens jeg har hatt permisjon har nok en læreplan dukket opp i skolen, så når jeg nå vender tilbake aner jeg ingenting om hva slags type lærerrolle det er jeg skal ta på meg. Skummelt?? Det er i grunnen bare forbokstaven. Følelsen nå i dagene før man igjen skal inn i klasserommet kan helt sikkert sammenlignes med en idrettsutøver før vedkommende skal prøve å slå verdensrekorden. Nervene er i helspenn og magen er full av sommerfugler, mens hodet renner over av tanker rundt alle mulige og umulige situasjoner som venter i dagene som kommer.

Ikke nok med at læreplanen jeg skal undervise etter er ny. Nye er også alle lærebøkene jeg skal bruke. Så ikke bare er jeg kunnskapsløs om hvordan jeg skal undervise, jeg er også helt ny for bøkene jeg skal undervise ut i fra.... Himmel og hav... Hvordan skal dette gå!!??

I de tre årene jeg har vært borte, har skolen også rukket å melde stort sett hele personalet på datakursgreier. Jeg har bare hørt et og annet bruddstykke om dette, men har fått med meg at det har vært ganske tidkrevende greier, og at når jeg nå kommer tilbake uten disse kunnskapene vil jeg fort kunne gå på en smell i forhold til skolens datasystem. Betryggende informasjon..... NOT.

Også vil jo alle elevene jeg skal undervise være nye. Er jeg heldig dukker det opp et og annet søsken som kanskje i en fjern fortid har hørt om en lærer som het Line R. Men alt må altså startes opp fra grunnen. Jeg må lære meg en rekke helt nye navn og jeg må bygge opp lærerryktet mitt helt fra starten igjen. Ingen gamle rykter å leve på. Nei og nei....

Og ikke nok med at alle elevene er nye. Flere nye lærerkollegaer har også kommet til. Ukjente ansikter som ikke kjenner meg, ikke vet hva jeg står for eller vet hvorfor jeg ofte ler høyt og ukontrollert i gangene eller hvorfor jeg kjefter og smeller høylytt i gangene over ting jeg er misfornøyd med. Her er det bare å sette i gang med å selge seg selv og få klarhet i hvem jeg er.

Når alt så forhåpentligvis er i rute med jobben igjen, skal også hverdagen sys sammen. Jeg som ikke har sett på klokka på nesten tre år, jeg som fullstendig har styrt min egen hverdag og jeg som har utnyttet hvert sekund av friheten skal nå inn i et yrke der tid er alt, barn skal leveres i barnehage og det skal koordineres med mannen om henting av barn, handling, klesvask rydding og middagslaging. Hvordan i all verden skal jeg få alt dette til å henge sammen?? Samtidig ser jeg jo rundt meg at familier bortover har mange flere barn enn jeg har og begge foreldre er i jobb, og fremdeles går det rundt. Ikke uten humper og dumper naturligvis, men det går da. Nytter ikke å stikke hodet så langt frem og klage har jeg skjønt, for jeg er tross alt en av de priviligerte.

Så da så. I morgen tar altså permisjonslivet slutt. Jeg skal tilbake til skolen i en stilling på mellom 30 og 40 prosent, altså to dager i uka. Et lite skritt vil mange mene, men et kjempeskritt for meg. En helt ny hverdag venter og jeg er spent på hvordan den blir....

Hei, kjære dragevenner! Jeg lider som dere vet av nærmest total skrivesperre. Bare skriv, ikke tenk sånn hele tiden, er rådet fra Line F, så jeg får vel prøve meg da...... Dessuten kan jeg antakelig ikke lenger unnskylde meg med at jeg ikke er norsklærer, da det ser stygt ut på årets timeplan; norsk fordypning og spesiallærer i faget.....,skrekk og gru:-( Jeg er derimot svært glad i å lese og har kost meg med å lese ferieinnleggene deres. Hva har jeg gjort i ferien da? Etter deres besøk på hytta, nøt jeg noen svært varme dager med å ikke gjøre noe som helst annet enn å kose meg med bok og bad. Deretter bar det til Vimmerby og Astrid Lindgrens verden, der vi hadde fire strålende fine dager. Sov på en gammel herregård, der tårnspøkelset Anna passet på oss. Jens feiret 8 årsdag på hytta. Regnet høljet, og i tillegg til vår egen familie, hadde Jens bedt noen gode venner, så 23 små og store gjester klarte vi å trykke sammen denne dagen inne på hytta. To dager etter fylte 8 år dro Jens på Hockeyskole i Lysekil. Jeg var i overkant skeptisk til at han var stor nok til å klare ei uke med tøff timeplan og overnatting på internat, men mor tok feil. Gutten storkoste seg, og jeg likte meg også så godt i byen at det endte med at jeg tok meg noen dager der jeg også. Så kom dagene, og etterhvert ukene da vi gikk og ventet på sola da.....som aldri kom. En søndag kveld orket ikke Henrik mer, han hadde sett værmeldingen og derfor endte vi i Praha, der var det nemlig nydelig vær. Vi kjørte bil med overnatting i København, der vi var sammen med et vennepar, og videre fikk vi med oss Berlin, før vi tilslutt hadde opplevelserike dager i Praha. En ting jeg fortsatt ikke har sjekket ut, er om vi kunne fått problemer i Tsekkia pga mangel av pass, det hadde vi selvfølgelig ikke med oss.... Vi koste oss forresten også med en deilig lang middag på pub i Berlin uten en eneste liten Euro, og de tok ikke kort..... Vel vel, nå har jeg gitt dere et innblikk i ferien min. Akkurat nå er vi på en snarvisitt hjemme, men kl 12.30 i morgen ligger jeg langflat på 80 minutters JubileumsSPA på Strømstad Badanstalt, :-) At det har blitt mye sofasitting fikk jeg også merke da jeg skulle ta på meg bukser som ikke var brukt siden juni....., derfor stiller jeg nok i Tunika til skolestart;-) Gleder meg til å se dere alle igjen!

Ferien 2009

Altså, de to ukene det faktisk var brukelig vær, farta vi rundt, bada, sov på campingen, spiste reker, jordbær og alt som hører med. Var en tur på Kongstenbadet (friluftsbadet) hvor jeg antakelig ikke har vært siden jeg var 17 - og det er som kjent rundt ti år siden . Der var det mye finere enn jeg kunne huske det, og de samme unge gutta med six pack stod på 10-meter'n og var både tøffe og dritredde på en gang.

Ellers har ferien stått i leikestua sitt tegn. Da jeg var lita drømte jeg om ei lita hvitmalt dokkestue med hvite gardiner og koppestell som de andre småjentene hadde. Jeg husker godt følelsen av spenning den dagen pappa dro av sted for å hente leikestue til meg. Enda bedre husker jeg skuffelsen der jeg stod på kne i sofaen og speida ut av vinduet da pappa kom tilbake - med ei arbeidsbrakke som sikkert skulle kondemneres :-( Men pappa lovte at brakka skulle bli god som ny bare jeg smurte meg med ørlite grann tålmodighet. Den første sommeren fikk vraket takpapp, siden skjedde ingen verdens ting. Ruinene av leikestuedrømmen står fortsatt nede ved låven. Kanskje som en bot for en dårlig samvittighet, var det barnebarna som fikk leikestue. I alle fall skallet. Dermed var det å ta malekost, symaskin og lommeboka i bruk. Nå framstår leikestua med malte panelvegger og eikeparkettgolv - et flott lite feriehus der barna har overnatta på tur hver eneste natt siden de kom hjem etter to LAAAANGE uker hos sin far.

Ellers har det gått i bærplukking, luking, planting, turer på fyllinga osv osv. Har altså vært en jælma effektiv sommer, men kanskje ikke så mye ferie... Nå er ei ny varmebølge på vei informerte mannen om, men den ser altså ikke ut til å innfinne seg før skolestart...

Smalahovetreff

Fikk jo ikke med bildet fra smalahovelaget.....

Men her kommer det :D

Oh, Vestland Vestland

Da har vi vært på vår årlige tur til vestlandet og Voss. Sju av sju dager med regn, men dog en hyggelig ferie.

På turen bortover bestemte vi oss for å gjøre et avbrekk med besøk på Bjørneparken i Flå. Dette skulle bli et besøk noe utenom det vanlige. Vi ankom stedet ved halv to tiden, ca en halv time etter matingstid. Dette skulle vise seg å være gunstig, da de fleste dyra fremdeles stod og gumlet i seg mat, mens skuelystne turister hadde sett nok og trukket videre til andre aktiviteter i parken (fjellklatring, skogsturer, mat i restaurantene osv osv.) Etter å ha betalt nok for å gå inn, trasket vi gjennom et stort bygg fylt med utstoppede dyr. Alt fra bjørner, harer, rev og moskus. Litt rart egentlig å se en masse døde dyr før man skal ut å se noen levende, men greit nok. Etter å ha gått et stykke i naturen bak bygget kom vi til noen bjørnegårder. Der satt det en mammabjørn med to babybjørner og gaflet i seg gulrøtter.

Fiona likte ikke bjørnene og ville videre for å se elg. Vi passerte enda et par bjørneinhegninger før vi kom omsider kom til en ny inhegning. Her var nok elgen, men vi så ingenting. Vi trasket videre og langt om lenge fikk vi øye på en hvit liten lapp på det store gjerdet. Vi gikk nærmere og fant to linjers informasjon om at "her bor tre rådyr". Altså ingen elg. Vi fulgte noen piler på noen trær og faktisk også et skilt med "elg" på videre innover på en skogssti. Ganske trangt til tider, siden det var mange mennesker i parken. Langt om lenge kommer vi til en bratt skråning og langt i det fjerne skimtes en stim med mennesker. Altså er elgen sikkert elgen der. Vi setter utfor skrenten med mer og mindre hell. Nesten nede, snørrer Fiona skikkelig og ligger rett ut fra topp til tå med ansiktet ned i skikkelig skoggjørme. Den lys turkise buksa og den tidligere hvite genseren er ugjenkjennelige, og det nyvaskede håret som tidligere duftet jordbær er nå smurt inn med svart, i liket med ansiktet. Det er vel unødvendig å si at denne episoden umiddelbart fremkalte ville hyl og skrik. I likhet med sin mor, liker ikke Fiona å være møkkete, og nettopp det var hun nå til det fulle, i tillegg til at hun hadde fått skrubbsår på begge knærne. Så altså nesten nede hos elgen, hyler Fiona slik at elgen uten å nøle setter avsted inn i skogen og blir borte. En horde med svenske, tyske, finske og norske ansikter snur seg mot oss og ansiktsuttrykkene levner ingen tvil om at de ikke synes noe om at Fiona har skremt vekk elgen. Når så gråten endelig roer seg, vandrer vi videre nedover langs gjerdet av denne endeløse inhegningen fremdeles på jakt etter elg.

En kilometer eller to inn i skogen finner vi endelig en loslitt elg som står langs gjerdet og tygger på en gulrot, mens han blir fotografert av et femtitalls mennesker. Endelig får vi tatt noen bilder av elgen og Fiona får sett nøye på den. Vi vandrer rolig tilbake langs gjerdet, men etter kun noen skritt hører jeg et stønn bak meg. Jeg snur meg, og der ligger Jon Magne på stien mens han tviholder på beinet og ynker seg av smerte. Herregud!!! Jeg løper tilbake med Fiona på slep og det blir mye hoing og prat og skrik. Den loslitte elgen føler seg utilpass og finner det best å legge til skogs. For andre gang på under en halv time stirrer svenske, danske, finske og norske øyne på oss og det lyser ut av øynene deres at det å jage bort to elger på en halvtime er helt uakseptabelt.

Jeg spør Jon Magne om vi skal ringe etter luftambulansen, men får bare noen grynt til svar. Midt i ødemarken hvor vi da befant oss, ville ikke engang en traktor ha kunnet komme frem til oss. Etter nok en halvtime med halting og prøvegåing på et vondt ben, får Jon Magne begynt å hinke tilbake til bilen. Det er en noe broket gjeng som omsider kommer seg tilbake til den parkerte bilen. Vi får lirket Jon Magne inn i passasjersetet og strippet av Fiona alle klærne og skiftet til nye før turen gikk videre. Vi bestemte oss raskt for at vi ikke skal tilbake til Bjørneparken i Flå med det første.

Terningkast for Flå Bjørnepark: EN

(særdeles dårlig tilpasset for barn som må gå og gå og gå og gå, uegnet for barnevogner og handikappede og for menn med skjøre ben som har lett for å tråkke over)

Resten av uken på Voss gikk uten de helt store hendelsene. Vi fikk truffet familie og skravlet, tittet og målt opp hyttetomta vår, hilst på hester, kuer og geiter som var nærmeste nabo til der vi bodde og vi hadde også noen flotte blåbærturer. En tur til Bergen og besøk på akvariet ble det også. Jeg hadde ikke vært der på 15 år, og det hadde blitt litt annerledes og bedre, selv om stedet føltes trangt med masse masse folk. Vi stod og gikk i kø uansett hvor vi var, og etter et par timer hadde jeg rimelig klausfølelse og ville bare ut. Fiona storkoste seg og syntes pingvinene var det morsomste.

Terningkast for Akvariet i Bergen: FIRE

I løpet av ferien inviterte jeg også sammen en del slektninger til SMALAHOVETREFF! Det var godt det !!! Smalahove, øl og akevitt, poteteter og kålrotstappe. For pysene ble det servert vossakorv, raspekaker og tilbehør. Jeg hadde ikke spist smalahove på mange år, men nå er lidenskapet definitivt vekket igjen. Det var like godt om ikke bedre enn det jeg husket.

Hvis dere vil dragejenter, så inviterer jeg gjerne til smalahovelag i høst.

Hva sier dere til det????

Det var alt om Vossaferien. Skal legge ut bilder også, så dere får se litt av moroa :D