Oh, Vestland Vestland

Da har vi vært på vår årlige tur til vestlandet og Voss. Sju av sju dager med regn, men dog en hyggelig ferie.

På turen bortover bestemte vi oss for å gjøre et avbrekk med besøk på Bjørneparken i Flå. Dette skulle bli et besøk noe utenom det vanlige. Vi ankom stedet ved halv to tiden, ca en halv time etter matingstid. Dette skulle vise seg å være gunstig, da de fleste dyra fremdeles stod og gumlet i seg mat, mens skuelystne turister hadde sett nok og trukket videre til andre aktiviteter i parken (fjellklatring, skogsturer, mat i restaurantene osv osv.) Etter å ha betalt nok for å gå inn, trasket vi gjennom et stort bygg fylt med utstoppede dyr. Alt fra bjørner, harer, rev og moskus. Litt rart egentlig å se en masse døde dyr før man skal ut å se noen levende, men greit nok. Etter å ha gått et stykke i naturen bak bygget kom vi til noen bjørnegårder. Der satt det en mammabjørn med to babybjørner og gaflet i seg gulrøtter.

Fiona likte ikke bjørnene og ville videre for å se elg. Vi passerte enda et par bjørneinhegninger før vi kom omsider kom til en ny inhegning. Her var nok elgen, men vi så ingenting. Vi trasket videre og langt om lenge fikk vi øye på en hvit liten lapp på det store gjerdet. Vi gikk nærmere og fant to linjers informasjon om at "her bor tre rådyr". Altså ingen elg. Vi fulgte noen piler på noen trær og faktisk også et skilt med "elg" på videre innover på en skogssti. Ganske trangt til tider, siden det var mange mennesker i parken. Langt om lenge kommer vi til en bratt skråning og langt i det fjerne skimtes en stim med mennesker. Altså er elgen sikkert elgen der. Vi setter utfor skrenten med mer og mindre hell. Nesten nede, snørrer Fiona skikkelig og ligger rett ut fra topp til tå med ansiktet ned i skikkelig skoggjørme. Den lys turkise buksa og den tidligere hvite genseren er ugjenkjennelige, og det nyvaskede håret som tidligere duftet jordbær er nå smurt inn med svart, i liket med ansiktet. Det er vel unødvendig å si at denne episoden umiddelbart fremkalte ville hyl og skrik. I likhet med sin mor, liker ikke Fiona å være møkkete, og nettopp det var hun nå til det fulle, i tillegg til at hun hadde fått skrubbsår på begge knærne. Så altså nesten nede hos elgen, hyler Fiona slik at elgen uten å nøle setter avsted inn i skogen og blir borte. En horde med svenske, tyske, finske og norske ansikter snur seg mot oss og ansiktsuttrykkene levner ingen tvil om at de ikke synes noe om at Fiona har skremt vekk elgen. Når så gråten endelig roer seg, vandrer vi videre nedover langs gjerdet av denne endeløse inhegningen fremdeles på jakt etter elg.

En kilometer eller to inn i skogen finner vi endelig en loslitt elg som står langs gjerdet og tygger på en gulrot, mens han blir fotografert av et femtitalls mennesker. Endelig får vi tatt noen bilder av elgen og Fiona får sett nøye på den. Vi vandrer rolig tilbake langs gjerdet, men etter kun noen skritt hører jeg et stønn bak meg. Jeg snur meg, og der ligger Jon Magne på stien mens han tviholder på beinet og ynker seg av smerte. Herregud!!! Jeg løper tilbake med Fiona på slep og det blir mye hoing og prat og skrik. Den loslitte elgen føler seg utilpass og finner det best å legge til skogs. For andre gang på under en halv time stirrer svenske, danske, finske og norske øyne på oss og det lyser ut av øynene deres at det å jage bort to elger på en halvtime er helt uakseptabelt.

Jeg spør Jon Magne om vi skal ringe etter luftambulansen, men får bare noen grynt til svar. Midt i ødemarken hvor vi da befant oss, ville ikke engang en traktor ha kunnet komme frem til oss. Etter nok en halvtime med halting og prøvegåing på et vondt ben, får Jon Magne begynt å hinke tilbake til bilen. Det er en noe broket gjeng som omsider kommer seg tilbake til den parkerte bilen. Vi får lirket Jon Magne inn i passasjersetet og strippet av Fiona alle klærne og skiftet til nye før turen gikk videre. Vi bestemte oss raskt for at vi ikke skal tilbake til Bjørneparken i Flå med det første.

Terningkast for Flå Bjørnepark: EN

(særdeles dårlig tilpasset for barn som må gå og gå og gå og gå, uegnet for barnevogner og handikappede og for menn med skjøre ben som har lett for å tråkke over)

Resten av uken på Voss gikk uten de helt store hendelsene. Vi fikk truffet familie og skravlet, tittet og målt opp hyttetomta vår, hilst på hester, kuer og geiter som var nærmeste nabo til der vi bodde og vi hadde også noen flotte blåbærturer. En tur til Bergen og besøk på akvariet ble det også. Jeg hadde ikke vært der på 15 år, og det hadde blitt litt annerledes og bedre, selv om stedet føltes trangt med masse masse folk. Vi stod og gikk i kø uansett hvor vi var, og etter et par timer hadde jeg rimelig klausfølelse og ville bare ut. Fiona storkoste seg og syntes pingvinene var det morsomste.

Terningkast for Akvariet i Bergen: FIRE

I løpet av ferien inviterte jeg også sammen en del slektninger til SMALAHOVETREFF! Det var godt det !!! Smalahove, øl og akevitt, poteteter og kålrotstappe. For pysene ble det servert vossakorv, raspekaker og tilbehør. Jeg hadde ikke spist smalahove på mange år, men nå er lidenskapet definitivt vekket igjen. Det var like godt om ikke bedre enn det jeg husket.

Hvis dere vil dragejenter, så inviterer jeg gjerne til smalahovelag i høst.

Hva sier dere til det????

Det var alt om Vossaferien. Skal legge ut bilder også, så dere får se litt av moroa :D